Artikkelen er en fenomenologisk og hermeneutisk betraktning av Trondheims minnepark for 22. juli-ofrene. Bakgrunnen ligger i et etisk moment av hermeneutisk selvkritikk, som utspilte seg i storsamfunnets reaksjoner på terroren, og som parken må sees i lys av. Artikkelen tar utgangspunkt i at flere av diktene som er slipt inn i minneparkens hvite betong, tematiserer behovet for mellommenneskelig anerkjennelse. Ved hjelp av kunstteoretikeren Bourriaud og filosofene Fichte og Hegel synliggjøres det hvordan dette temaet – mellommenneskelig anerkjennelse – kan sies å (...) være integrert i parkens helhetlige estetikk. Siste del drøfter ved hjelp av Gadamer hvordan anerkjennelse også er relevant for aktiviteten med å gå omkring og lese diktene i parken. Til sammen belyser artikkelen hvordan minneparken utgjør en sammenveving av det etiske og det estetiske, og hvordan ordet minne her har to betydninger. Med parken minnes vi ofrene for terroren i betydningen kollektiv hukommelse, eller in memoriam. Samtidig blir vi påminnet vår evne til å være i relasjon med andre mennesker, og til å vokse i relasjonelt samspill. Den siste betydningen er filosofisk, og spiller på betydningen gjenerindring. Nøkkelord: hermeneutisk selvkritikk, anerkjennelse, deltakelse, hverdagslighet, lesning English summary: "Becoming fully oneself by being seen." On the connection between ethics and aesthetics in Trondheim's Memorial Park for the July 22 victims This article presents a phenomenological and hermeneutical consideration of Trondheim's Memorial Park for the July 22 victims. The background evolves in an ethical and hermeneutical form of self-criticism, which emerged in Norway in the public reactions to the terror. The article observes the fact that several of the poems embedded in the white concrete of the Memorial Park promote the need for interpersonal recognition. Through considering ideas of Bourriaud, Fichte, and Hegel, the author demonstrates how this very theme of interpersonal recognition is integrated into the park's overall aesthetics. The author considers how recognition is also relevant to the activity of reading the poems in the park through evoking Gadamer's philosophical hermeneutics. In sum, the article demonstrates how the Memorial Park constitutes a joining of the ethical and aesthetic dimensions and how the word memorial [Norwegian: minne] here gains two meanings. In the park we remember the victims of the terror in the sense of collective memory, or in memoriam. At the same time, we are reminded of our ability to be in relationship with other people and to grow in relational interaction. The latter sense is philosophical and draws on the meaning of recollection. Keywords: hermeneutical self-criticism, recognition, participation, everyday life, reading. (shrink)

De senere år har pleie- og omsorgstjenesten i mange norske kommuner startet med ulike former for etikkarbeid, oftest initiert av KS’ prosjekt “Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Hensikten med vår studie var å evaluere innsatsen i de kommunene som deltok i prosjektet fra starten av, med vekt på hvilke tiltak som var iverksatt, hvilke virksomheter dette omfattet, og om tiltakene har fortsatt utover prosjektperioden. Studien har et kvalitativt design. Materialet er hovedsakelig basert på telefonintervjuer med kontaktpersoner for etikksatsingen i 34 kommuner. (...) Det transkriberte materialet er analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Med unntak av fem kommuner som aldri kom i gang med etikkarbeidet, hadde de fleste startet etikkrefleksjon innenfor flere tjenester, oftest i sykehjem og hjemmetjenester. Noen kommuner hadde imidlertid ikke klart å videreføre etikkarbeidet utover en prosjektperiode. Det var stor variasjon både i etikkarbeidets forankring i kommunen, omfang, hyppighet og metoder. Et gjennomgående funn er vektlegging av behovet for etikkkompetanse og oppfølging av dem som skal lede etikkarbeidet. Flertallet av kommunene som fortsatt gjennomfører etikkrefleksjon, tar utgangspunkt i egen praksis, men et mindretall anvender strukturerte metoder. Dersom etikkarbeidet i kommunen skal være levedyktig over tid, bør arbeidet forankres på flere nivåer i organisasjonen, og de som skal lede dette arbeidet, bør få styrket sin kompetanse i etikk og etikkrefleksjon.Nøkkelord: etikk, evaluering, kommunehelsetjenestenEnglish summary: Building ethical competence in Norwegian municipalities: What has been done and what has been sustainable?“Cooperation for building ethics competence” is a national project aimed to stimulate moral reflection and build competence in ethics in community health services in Norway. This article is based on an evaluation of the activities implemented by the first 34 participating municipalities, exploring which measures were implemented, which services and employees were involved, and if the measures are sustainable. The study has a qualitative design, and the data mainly consists of telephone interviews with “key” persons in 34 municipalities. With the exception of five municipalities that never really started ethics work, the majority had implemented ethical reflection in several areas, most often in nursing homes and home care services. There was great variation with regard to the implementation. Many had tried a variety of reflection models, and only a minority of the municipalities were using a structured method of ethical reflection. A consistent finding is the need for more competence; many of those who run ethical reflection are reported to need more competence both in ethics and methods for systematic reflection. There were also great variations in how well the ethics projects were anchored within the municipality. To make ethical interventions sustainable, this study indicates the importance of strong anchoring within the municipality, the need for ethical competence, as well as good methods for structuring ethical reflection. (shrink)

I anledning af 50-året for udgivelsen af et af de mest betydningsfulde værker i det 20. århundredes filosofi, Emmanuel Lévinas' Totalitet og uendelighed, behandler artiklen et grundtema i værket, nemlig forholdet mellem etik og undervisning. Det sker under inddragelse af den pædagogiske model, som Lévinas anser for at stå i et modsætningsforhold til sin egen etiske forståelse af undervisning, den sokratiske maieutik. Den udførlige behandling af de to «positioner» skal imidlertid vise, at de har mere til fælles, end det (...) kommer frem i den første modstilling, hvilket giver mulighed for at formulere en mellemposition, der fastholder det etiske ved begge, og som er mere praktisk anvendelig i undervisning end nogen af dem taget hver for sig.Nøgleord: etik, undervisning, Lévinas, åbenbaring, Sokrates, maieutik, dialogEnglish summary: The Ethical Dimension of Teaching – Based on a Main Theme in the Work of Emmanuel LévinasOn the occasion of the 50th anniversary of one of the most important works in 20th century philosophy, Emmanuel Lévinas' Totality and Infinity, the article presents a main theme of this work, the relationship between ethics and teaching. The discussion draws on another pedagogical understanding, which Lévinas considers to be opposed to his own ethical understanding of teaching, Socratic maieutics. A thoroughgoing interpretation of the two «positions» shows, however, that they have more in common than what the opposition seems to elucidate at first. The sublation of the two will make it possible to sketch out a third ethical point of view, more applicable to teaching in practice than either of the two taken on its own. (shrink)

Etiske spørsmål knyttet til krise- og katastrofenyheter diskuteres som regel i forhold til personvern og journalistiske overtramp. Det er journalistenes utøvelse av sin profesjon i en katastrofesituasjon, og spesielt konsekvensene for ofre og pårørende, som har vært i fokus i den etiske debatten i Norge. Denne artikkelen ser nærmere på to etisk utfordrende forhold med eksempler fra utvalgte katastrofenyheter. På den ene sidendrøftes dethvordan økt personfokusering og nærhetskravet som journalistisk nyhetskriterium bidrar til at mennesket kan bli misbrukt for (...) å øke seertallene. Økt kommersialisering tvinger mediebedriftene til å ta i bruk dramaturgiske midler som kan true integriteten til de involverte i nyhetssendinger. På den andre siden diskuteres det, på grunnlag av resepsjonsforskningen, på hvilken måte publikum kan oppleve den journalistiske dramaturgien krenkende i katastrofenyhetene. Som teoretisk grunnlag vurderes Levinas og Løgstrups nærhetsetikk, som medieforskerne i Norge har brukt som en etisk rettesnor for å ivareta enkeltmenneskets krav på respekt i katastrofenyheter. I denne artikkelen hevdes det at nærhetsetikken kommer til kort i en kommersiell, fiksjonalisert og teknisk avansert nyhetsproduksjon. Det foreslås også hvordan enkeltmennesker kan presenteres mer etisk ansvarlig i katastrofenyheter. (shrink)

Den form for anvendt etik, som denne antologi repræsenterer, sigter mod at anvise løsninger på de etiske problemer, som samfunds- og teknologi-udviklingen fører med sig. De helt konkrete aktuelle etiske udfordringer, som tages op i denne bog er: Virksomheders adgang til jobansøgeres straffeattester, det fælles medicinkort, fordelingsretfærdighed i forhold til miljøudfordringer, Al Qaedas brug af de elektroniske medier, Irak-krigens legitimitet, evidensbaseret pædagogik samt personers ansvar for egen sundhed. Bogens syv bidrag er skrevet af forskere ved universiteterne i Aalborg, (...) Roskilde, Aarhus og Syddanske Universitet og forsynet med en indledning ved de to redaktører Patrik Kjærsdam Telléus og Mogens Pahuus. (shrink)

Med udgangspunkt i en case fra socialt arbejde præsenterer artiklen en "etisk læsning" af professioner og professionsudøvelse. Det gøres gældende, at visse fag og ydelser, først og fremmest de klassiske hjælpeprofessioner, er etiske i deres kerne ved at have som formål at værne om og fremme etiske grundværdier. Hvad der kvalificerer som etiske grundværdier søges belyst ud fra en aristotelisk etikforståelse. På baggrund heraf gøres der rede for, hvorfor de "tre au'er": autorisation, autonomi og autenticitet ifølge den (...) etiske læsning er fundamentale forudsætninger for etisk forsvarlig professionsudøvelse, og hvordan disse forudsætninger kommer under pres fra en form for målrationel organisationstænkning kendt som New Public Management. Om den aktuelle "etikbølge" inden for hjælpeprofessionerne er en del af problemet eller en del af løsningen, afhænger i høj grad af, hvilke begreber om profession og etik der ligger bag.Nøgleord: professionsetik, etiske grundværdier, autonomi, autenticitetEnglish summary: The Ethical Core of ProfessionsTaking a Danish case from social work as its point of departure, the article presents an “ethical reading” of professions and professional work: certain occupations and services, especially the classical helping professions, are essentially ethical by having their point and purpose in protecting and promoting core ethical values. An Aristotelian conception of ethics is offered as a qualification of what is meant by core ethical values. On this background an account is given of the reasons why the "three au's": authorization, autonomy, and authenticity are necessary conditions for ethically sound professional work and how these conditions are put under pressure by a certain end-rational organizational ideology known as New Public Management. Whether the current ethics wave in the helping professions is considered part of the problem or part of the solution depends to a large extent on which concepts of profession and ethics are invoked. (shrink)

Analyser av cellefritt DNA fra foster i gravide kvinners blod gir nye muligheter innen fosterdiagnostikk: Testene er bedre enn eksisterende tester, de reduserer risikoen og er billigere. Flere land har tatt i bruk disse testene, og Helsedirektoratet i Norge har mottatt søknad om å ta i bruk en test som erstatter tidlig ultralyd og blodprøver. Likevel nøler norske myndigheter. Hvorfor gjør de det? Ett av svarene er at non-invasive prenatale tester fører med seg en rekke faglige og moralske spørsmål og (...) gir flere grunnleggende etiske utfordringer. Denne artikkelen gjennomgår et bredt knippe av de utfordringene som NIPT reiser. Hensikten er å synliggjøre hvorfor NIPT påkaller etisk refleksjon og å bidra til en åpen debatt og en transparent beslutningsprosess. Artikkelen identifiserer fem sentrale og konkrete spørsmål for vurderingen av NIPT.Nøkkelord: non-invasiv prenatal diagnostikk, testing, fravalg, foster, blodprøve, ekspressivisme, statsliberalt dilemma, dilemma, abort, retten til ikke å viteEnglish summary: Ethical challenges with non-invasive prenatal tests Non-invasive prenatal testing performed with the use of massively parallel sequencing of cell-free DNA in maternal plasma gives extended possibilities in prenatal screening. The tests are claimed to be better than existing alternative tests, they reduce the risk, and it is claimed they are cheaper. They have been used in several countries since 2012, and the University Hospital of North Norway has applied to the Directorate of Health to replace first trimester ultrasound and plasma screening with NIPT. The Directorate of Health is reluctant to reply. Why is this? One of the answers may be that NIPT raises a series of professional and moral questions, and poses profound ethical challenges. This article reviews a series of the challenges with NIPT. The aim is to highlight why NIPT calls for ethical reflection and to contribute to an open debate and a transparent decision-making process. The article identifies five major questions to address in the assessment of NIPT: What are the criteria for screening and removing certain conditions? How certain do we have to be that these conditions do appear in living children? How should we handle information from NIPT for living persons? How can we avoid that persons with the conditions that are selected for screening and removal are insulted, stigmatized, or discriminated? How can we avoid that systematic screening and removal of fetuses with certain conditions develop norms and values that breach with basic social or ethical principles? (shrink)

Moderne teknologi gir fantastiske muligheter for menneskelig formering. Mange som tidligere ikke kunne få barn, eller som fikk syke barn, kan nå hjelpes. Samtidig reiser mulighetene en rekke vanskelige moralske spørsmål, som ikke har enkle svar – ofte fordi de bunner i grunnleggende etiske motsetninger. Denne artikkelen gir en kort oversikt over de mulighetene som tre typer teknologier gir: assisterende, seleksjonsfremmende og egenskapsendrende teknologier. Deretter peker den på noen av de viktige moralske spørsmålene som disse teknologiene reiser i betydningen (...) «Hvordan bør teknologiene brukes»? Så stilles spørsmålet: Hvordan skal vi begrunne bruken? Dette spørsmålet peker på en rekke grunnleggende etiske utfordringer. Det er disse utfordringene som gjør at de moralske spørsmålene sjelden finner solide og stabile svar, men til stadighet blusser opp i til dels heftige offentlige debatter. I tillegg løfter artikkelen frem flere moralske spørsmål som er glemt eller gjemt. Spørsmålene som vi ikke stiller kan ofte fortelle oss like mye om oss selv og våre verdier, som de spørsmålene som drøftes eksplisitt. De moralske spørsmålene – samt de underliggende etiske utfordringene og de glemte spørsmålene – kan forklare hvorfor debattene ofte står på stedet hvil, og hva vi må jobbe med for å komme videre i drøftingene av moderne reproduksjonsteknologi. Vi synes å være teknologiske helter som er fremragende på teknikk, men elendige på etikk. Målet er å forhindre at vi blir tragiske helter som går til grunne på våre beste egenskaper. Nøkkelord: reproduksjonsteknologi, assistert reproduksjon, invitro-fertilisering, fosterdiagnostikk, genredigering, sortering, abortEnglish summary: Ethical challenges with newer reproductive technology Modern technologies provide fascinating opportunities for human reproduction. Many persons previously infertile, or who risked having diseased children, can now have healthy children. At the same time, these technological opportunities also raise a wide range of moral questions, which rarely have easy answers. One reason for this is that they are based on profound ethical challenges. This article sets out to give a short overview of three types of technologies: assisting, selective, and characteristic-changing technologies. It goes on to highlight some of the important moral questions raised by these technologies. The third part addresses the basic ethical challenges lurking behind the moral questions and debates. The fourth part addresses some forgotten or hidden questions, arguing that these are telling and important. The article ends with arguing that many of the basic ethical challenges and the unaddressed questions can explain why debates on reproductive technologies are so heated and static. We appear to have become technological giants, but ethical infants. Accordingly, we should try to avoid becoming tragic heroes succumbing to our very best abilities. (shrink)

En stor del av dagens forskningsaktivitet er knyttet til utvikling av ny teknologi. Teknologiutvikling anses gjerne som et gode, fordi den bidrar til økt eller ny bruk av naturlige ressurser til beste for menneskers generelle levekår og helse, samt miljøet og samfunnet som helhet. Bruk av ny teknologi innebærer imidlertid også risiko for uønskede effekter. Risikovurderinger er ofte preget av vitenskapelig usikkerhet, spesielt med hensyn til effekter som oppstår over tid. Denne usikkerheten reiser nye etiske dilemmaer og gjør det (...) nødvendig med en kritisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke etiske utfordringer vitenskapelig usikkerhet har for forskning og forvaltning, og vi vil se nærmere på bruk av DNA-vaksiner i oppdrettsnæring. Vi argumenterer for at det er viktig å anerkjenne kvalitative former for vitenskapelig usikkerhet, som går utover det som uttrykkes i statistiske termer. Walker & Harremoeës usikkerhetsanalyse presenteres som en metode for å identifisere og systematisere vitenskapelig usikkerhet av kvalitativ karakter. En slik analyse kan øke forskeres evne til å reflektere over og kommunisere usikkerhet knyttet til eget arbeid. Vi argumenterer videre for at kommunikasjon av vitenskapelig usikkerhet bør være en del av forskerens etiske ansvar, blant annet for å stimulere føre-var-basert forskning og forvaltning. En helhetsvurdering av nytte, risikomomenter og usikkerhet kan best oppnås gjennom en tverrfaglig tilnærming. Det vil bidra til at de implisitte verdiene som er assosiert til bruk av ny teknologi blir bedre belyst. (shrink)

Løgstrups hovedværk fra 1956 med nyt efterskrift ved Hans Fink. “Så vist som et menneske med den tillid, det viser eller begærer, giver mer eller mindre af sit liv i den andens hånd, så vist hører fordringen om at tage vare på det liv med til vor tilværelse sådan som den nu engang er. Hvor meget eller hvor lidt der står på spil for et menneske i den tillid, det viser, er selvsagt uhyre forskelligt. Det beror på mange forskellige faktorer, (...) på den enkeltes psykiske konstitution og øjeblikkelige befindende, på situationen, der ikke mindst er bestemt af, hvem og hvordan den anden er. Men hvorom alting er, betyder det, at der i et hvilket som helst møde mellem mennesker ligger en uudtalt fordring, uanset under hvilke omstændigheder mødet finder sted og hvilken karakter det har.” "Klassiker. Hvis man tror, at Løgstrups etiske fordring er et pladderhumanistisk budskab om næstekærlighed og at »tage vare på hinanden«, så er genudgivelsen en passende lejlighed til at få den læst. (...) Løgstrups fænomenologiske analyser af forholdet mellem mennesker og af vore selvbedrageriske bortforklaringer af vore egne reaktioner på andre er stadig dugfriske, som var de skrevet i går." Niels Højlund, Weekendavisen. (shrink)

Den offentlige beslutningsprosessen i bioetiske spørsmål i Norge preges av stor bruk av etiske komiteer. I denne artikkelen reiser jeg spørsmålet om hvordan denne bruken kan begrunnes. Mens en god offentlig prosess krever at det finnes organer som tar seg av nemndenes drøftende og informasjonsgivende funksjon, er det mindre sikkert hvorvidt vi trenger deres rådgivende funksjon, som det til en viss grad er mulig å skille fra de to andre funksjonene. Nemndenes rådgivende funksjon kjennetegnes ved at deres råd gis (...) en spesiell vekt i høringsrunder, uavhengig av argumentene bak rådene, og slik må det også være hvis man skal ha rådgivende nemnder overhodet. Men det er uklart hva som rettferdiggjør at nemndenes råd gis spesiell vekt.Jeg ser på to måter å svare på dette spørsmålet på, enten med utgangspunkt i en moralsk epistemologi som sannsynliggjør at nemndene finner moralsk riktige svar, eller med utgangspunkt i en teori om politisk legitimitet som tilsier at nemndenes konklusjoner har politisk legitimitet. Jeg drøfter og forkaster to former for moralsk epistemologi; én som ser på nemnder som en samling etikkeksperter som kan resonnere seg frem til riktig svar, og én som ser på nemnder som en samling vismenn med spesiell moralsk innsikt. Mer plausibelt er en mellomløsning, som ser på nemndsmedlemmene som de kompetente dommere i en reflektiv likevektprosess. I en slik prosess spiller imidlertid skjønnsvurderinger en uunngåelig rolle, og jeg argumenterer for at beslutninger basert på subjektive skjønnsvurderinger ikke vil være politisk legitime. I den grad nemnder bidrar til politisk legitime beslutninger, er det mer fordi de bidrar til å oppdage løsninger som av uavhengige grunner har politisk legitimitet, enn at de selv gir slik legitimitet. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis består av to deler, en temadel og en åpen del. Nummerets temadel dreier seg om irregulær migrasjon. Irregulære migranter skaper etiske, rettslige og politiske utfordringer for liberale velferdsstater i Europa. En irregulær migrant oppholder seg nemlig innenfor en stats grense, men er uten oppholdstillatelse. Dersom man aksepterer at stater har suveren rett til å bestemme over hvem som kvalifiserer seg til oppholdstillatelse og ikke, vil personer uten lovlig opphold reise følgende spørsmål: Har staten (...) et ansvar for å ivareta denne gruppens sikkerhet og velferd? Det er viktig å påpeke at irregulære migranter i liberale velferdsstater ikke er fullstendig rettighetsløse. De fleste liberale velferdsstater anerkjenner at de har sivile rettigheter samt et minimum av sosiale og økonomiske rettigheter.1 Territorielt og til en viss grad juridisk befinner de seg altså innenfor staten. Samtidig er de ekskludert fra de fleste sosiale og økonomiske rettigheter, og kan i prinsippet sendes ut av landet når som helst. På denne måten befinner de seg allikevel utenfor staten. I praksis er irregulære migranter altså på samme tid både innenfor og utenfor staten. Dette nummerets temadel inviterer til en normativ diskusjon om liberale velferdsstaters politikk overfor irregulære migranter. Og, ikke minst, hvordan samfunnet bør behandle denne gruppen innbyggere. (shrink)

I 2007 gennemførte forbundskansler Angela Merkel en sundhedsreform der blandt andet indebærer, at tyske borgere ikke frit kan afgøre, om de vil deltage i forebyggende programmer, da et fravalg kan medføre økonomiske konsekvenser. Hermed udvider den tyske stat sin ret til at gribe ind i borgernes liv, når det handler om sekundær forebyggelse, fx i form af screening for kræftsygdomme. Dette kan være problematisk da den bedst tilgængelige evidens viser at tre igangværende kræftscreeningsprogrammer ikke kun har gavnlige virkninger, men også (...) betydelige skadelige virkninger. Formålet med denne undersøgelse var at undersøge, hvilke holdninger eksperter, politikere og sundhedsmyndigheder i Danmark har til tvang og/eller belønning i forbindelse med screening for kræftsygdomme, og om de ville støtte eller fraråde en tysk model i det danske sundhedsvæsen.Der blev foretaget enkeltinterviews med strategisk udvalgte eksperter. Interviewene blev transskriberet og analyseret med en fænomenologisk analysemetode, og derefter analyseret og diskuteret i forhold til utilitaristisk og deontologisk etik, samt evidensen vedrørende de tre eksisterende kræftscreeningsprogrammer i Danmark.Alle informanterne var kritiske over for det tyske forslag. Til gengæld blev forholdet mellem de gavnlige og skadelige virkninger af kræftscreening vurderet meget forskelligt. Manglen på enighed, uklare udtalelser og ikke-stringent terminologi bestyrkede vor konklusion; at det danske sundhedsvæsen for det første ikke bør følge den tyske kurs og, for det andet, at man bør være kritisk over for implementering af screeningsprogrammer for kræftsygdomme. Hvis forebyggende initiativer kan være mere til skade end gavn, bør de altid overvejes nøje i lyset af sundhedsvæsnets oprindelige intention om at hjælpe og beskytte det enkelte menneske. (shrink)

Formålet med nærværende oversigtsartikel er at undersøge den stigende digitalisering og deling af personlige informationer i sundhedsvæsenet, samt hvilke etiske udfordringer denne udvikling har for den enkelte borger. Mere præcis vil vi rammesætte denne diskussion i en dansk kontekst eksemplificeret ved Det Fælles Medicinkort. Det Fælles Medicinkort er en obligatorisk database for danske borgere indeholdende informationer om patienters medicinske historie to år tilbage. Denne database kan tilgås af en bred vifte af sundhedsprofessionelle i Danmark.På trods af lovede sundhedsmæssige fordele, (...) såsom en højere grad af sikkerhed i forbindelse med medicinering, en øget effektivisering af sundhedsvæsenet og dermed besparelser på de offentlige budgetter, plæderer vi i artiklen for, at implementeringen af Det Fælles Medicinkort kompromitterer den enkeltes privathed. Den enkelte borger er ikke i tilstrækkelig grad informeret om brugen af Det Fælles Medicinkort. Ydermere finder vi ikke, at borgerens autonomi i forhold til indholdet af personlige oplysninger i Det Fælles Medicinkort er opretholdt på en tilfredsstillende måde.Artiklens primære perspektiv er deontologisk, men for at nuancere vores diskussion inddrages lejlighedsvist også utilitaristiske argumenter. Endvidere inddrages i artiklen Helen Nissenbaum, Tom L. Beauchamp og James F. Childress samt John Rawls. I artiklen vil tre konkrete problemstillinger blive diskuteret i relation til Det Fælles Medicinkort: Deler vi relevante og passende data? Er distributionen af disse data til en så bred vifte af sundhedsprofessionelle på sin plads? Og slutteligt: Er den enkelte borgers beslutningsdygtighed, og dermed mulighed for autonomi i forhold til personrelaterede informationer, tilstrækkelig.Nøgleord: digitalisering, privathed, Danmark, sundhedsvæsen, Det Fælles MedicinkortEnglish summary: The right to privacy in Danish healthcareThe scope of this paper is to assess the growing digitalization of personal information in healthcare and the ethical challenges this development poses to the citizen. Specifically the paper discusses the right to privacy in a Danish context, namely in relation to the use of The Shared Medical Record. The Shared Medical Record is a default digital health record consisting of every patient’s medical history for the previous two years, accessible to a broad range of health professionals in Denmark.In this paper we discuss three aspects of The Shared Medical Record, primarily from a normative point of view: 1) Are the personal data shared by The Shared Medical Record relevant and appropriate? 2) Is the distribution of this information to the current array of health professionals appropriate? And 3) Does The Shared Medical Record adequately support and account for the quorum and autonomy of the individual citizen with regards to personal information?We argue that, advantages such as heightened security, efficiency and convenience aside, the citizens’ right to privacy is to some extent compromised by the terms and use of this record. The citizen is not extensively informed on the use of the record, and does not hold a sufficient degree of autonomy over the content and distribution of their personal data. The primary ethical perspective of the paper is deontological, but in order to properly nuance our stance we have chosen to include traditionally utilitarian points of view throughout our discussions.In the paper we introduce Helen Nissenbaum’s notion of contextual integrity in order to thoroughly assess the service’s ethical implications for Danish citizens and their future privacy, as well as points from John Rawls, Tom L. Beauchamp and James F. Childress. (shrink)

Med afsæt i Niklas Luhmanns systemteori og med eksempler inden for videnskab, kunst, økonomi m.m. argumenterer forfatteren for at der i dag ikke findes et etisk regelsæt som kan fortælle os hvad vi skal gøre og ikke gøre.

Dette kapitel fokuserer på ’etik og patientinddragelse’, men søger med afsæt i devisen ‘sapere aude’ også at skabe interesse for filosofi og etik blandt sygeplejestuderende. Kapitlet er en opfordring til sygeplejestuderende om at betjene sig af egen forstand og finde mod til at filosofere over problematikker i forbindelse med patientinddragelse frem for at falde tilbage i umyndighedens bekvemmelighed og vente på at andre træder til. Kapitlet starter med at se nærmere på, hvordan patientinddragelse italesættes i vor tid efterfulgt af en (...) kort eksposition af to af oplysningstidens vigtigste libera- le filosoffer, herunder pligtetikeren Immanuel Kant og nytteetikeren John Stuart Mill, hvis syn på henholdsvis autonomi og frihed influerer debatten om patientinddragelse. Efterfølgende præsenteres og diskuteres to eksempler, hvor patientinddragelse og etik er i rampelyset. Mere specifikt rettes fokus på 1) etik, patientinddragelse og den psykiatriske patient og 2) etik, patientinddragelse og unge mennesker. Eksemplerne er udvalgte med henblik på at belyse, hvad der kan komme på spil i sundhedsfaglige situationer udspændt mellem individuel frihed, herunder også ideen om autonomi; sygehusvæsenet, inklusive personale, som autoritær vi- dens-institution/aktør og det etiske, herunder ideen om ’det gode’ eller efterstræbelsesværdige. Afslutningsvis argumenteres der for, at sundhedsarbejdere med blik for etik og patientinddragelse kan udgøre en positiv kraft for den inddragede patient, men at det kræver, at denne vover at være vis. Afsnit: Resume Patientinddragelse i vor tid Autonomi, frihed og patientinddragelse Etik, patientinddragelse og den psykiatriske patient Etik, patientinddragelse og den unge Afslutning . (shrink)

Det er muligens ikke lenger et spørsmål om, men når mennesker med Downs syndrom ikke lenger finnes blant oss. Moderne medisinsk teknologi brukt i masseundersøkelser av gravide, tilsier at det nesten ikke behøver å bli født mennesker med Downs syndrom i fremtiden. I den politiske debatten i flere av de nordiske landene er dette kontroversielt. Det handler om et samfunn der det er plass til alle, hevdes det. På samme tid tas moderne genteknologi i bruk for bl.a. å forhindre at (...) mennesker disponert for Huntingtons sykdom eller arvelig brystkreft blir født. Om noen generasjoner kan slike sykdommer være utryddet. Dette påkaller imidlertid ikke henvisninger til «sortering» og «seleksjon». I denne artikkelen undersøkes de viktigste forutsetningene for hvorfor fosterdiagnostikk på noen indikasjoner vekker etisk debatt, mens det ikke skjer i andre tilfeller. Det argumenteres for at den medisinske forståelsen av alvorlighetsgrad ved en sykdom/funksjonshemming ikke gir oss nøkkelen til å forstå den etiske bekymringen rundt seleksjon. Identitets- og anerkjennelsesproblematikk, hevdes det, er kjernen i kontroversene rundt fosterdiagnostikk i Norden. Derfor står det noe vesentlig på spill i fosterdiagnostikkdebatten. Men bare for noen grupper. (shrink)

Det er eit uttalt mål å gjøre grunnskulelærarutdanninga forskingsbasert. I det dominerande tankemønsteret i grunnskulelærarutdanninga er det konstruert ei motsetning mellom vitskapleg kunnskap og erfaringskunnskap. Vitskapleg kunnskap vert skildra som noko positivt, medan erfaringskunnskap får ei negativ omtale. Dette filosofiske essayet vil framskrive ei re-oppfatning av denne dikotomien. Målet med arbeidet er å redusere dikotomien mellom desse to kunnskapsformene og vise ei forståing som er meir jambyrdig, og som samlande kan bli kalla for lærarens levande kunnskap. Teorien om levande kunnskap (...) tar utgangpunkt i mennesket si heilskapande erkjenningsevne. Mennesket sin kognitive kapasitet inneheld både rasjonelle, etiske, emosjonelle og motoriske erkjenningar. Eit avgjørande aspekt med den levande kunnskapen er lærarens etiske- emosjonelle kunnskap og sensibilitet i tillegg til den logisk rasjonelle evna. (shrink)

Essays omhandlende den etiske dimension i det militære liv.

_Denne autoetnografien diskuterer en situasjon som oppsto på et feltarbeid i Norge, der jeg opplevde å være i fare i rollen som forsker. Først i det øyeblikket gikk det opp for meg at jeg ikke hadde tatt noen forholdsregler for å ivareta min egen sikkerhet i felt. Det skjedde selv om de øvrige deltagernes sikkerhet var grundig diskutert og hensyntatt gjennom en rekke tiltak i studien, som brukte en kulturelt responsiv, relasjonell, refleksiv etikk. I artikkelen drøfter jeg mulige konsekvenser av (...) manglende oppmerksomhet i etiske retningslinjer og forskningspraksis rettet mot forskeres sikkerhet i felt. Jeg argumenterer for at veiledere har et etisk ansvar for å støtte uerfarne forskere i en refleksiv prosess om risikoen ved å delta i feltarbeid, slik at de kan ta forholdsregler for å redusere risiko._ _Nøkkelord:_ forskningsetikk, feltarbeid, risiko, veiledning, autoetnografi, CRRRE _English abstract__ _ _This autoethnography discusses a situation that arose during fieldwork in Norway, where I experienced being in danger in my role as a researcher. Only at that moment did it occur to me that I had not taken any precautions to ensure my own safety in the field. This happened even though the safety of the other participants had been thoroughly discussed and taken into account through a number of measures in the study, which used a culturally responsive, relational, reflexive ethic. In the article, I discuss the possible consequences of a lack of attention in ethical guidelines and research practices aimed at researchers' safety in the field. I argue that supervisors have an ethical responsibility to support inexperienced researchers in a reflexive process about the risks of participating in fieldwork, so that they can take precautions to reduce risk._ _Keywords:_ research ethics, fieldwork, risk, supervision, autoethnography, CRRRE. (shrink)

Den feministiske etikken har de siste 25 årene levert moralfilosofiske bidrag som åpner for etiske analyser av nye temaer og kjønnede maktstrukturer. I den norske etikkdiskursen er det likevel sjelden at kjønn eller feministisk etikk tematiseres – til tross for flere tiår med betydelig etikksatsing. Uttrykker tausheten en usynliggjøring som opprettholder et faglig makthierarki? Eller skyldes det at feministisk etikk ikke er «ekte» filosofi, men politikk forkledd som vitenskap? I denne artikkelen diskuteres den feministiske etikkens faglige bidrag og eksistensberettigelse.

Guiden til Søren Kierkegaards værk Frygt og Bæven er vigtig, fordi det er et værk, som mange finder det svært eller direkte usympatisk at læse, så her skulle være lidt tilgængelige tilgange til forståelsen heraf. Det er troens paradoks, der behandles i værket, og det undersøges via historien om Abraham og Isak. Det er et etisk dilemma af dimensioner, for ikke blot er det et mord, der bliver planlagt, men det er også et mord på Abrahams egen søn, hvis det (...) altså gennemføres, som Gud har befalet. Det, der interesserer pseudonymet Johannes, er det modsætningsforhold, der findes mellem religion og etik, for der er en etisk pligt, som vi alle kender i henhold til, hvad man må og ikke må, eller hvad der er redeligt eller uredeligt. Der er imidlertid også en pligt for Gud, når man er troende, og den pligt kan vise sig at gå imod ordentlighed og lovlighed. (shrink)

I Norge har vi hatt kontroverser omkring regulering avhumanmedisinsk bioteknologi siden 1980-tallet. Denneartikkelen analyserer et lite utsnitt av disse reguleringsdebattene,nærmere bestemt kontroversen omkring forskningpå befruktede egg. Med utgangspunkt i skriftlig materialeknyttet til tre reguleringsrunder undersøker vi her hvordan ulike aktører arbeidet forå ramme inn denne kontroversen, bl.a. ved hjelp av ulikevitenskapelige og politiske representasjoner av det befruktedeegget.Vi finner at det i perioden 1987–2007 ble arbeidet medulike innramminger som utgangspunkt for retoriske ogpolitiske strategier: På den ene siden ser vi forsøk på (...) å innrammekontroversen i et risikorammeverk som først ogfremst fokuserte på de potensielle negative sidene vedhumanmedisinsk bioteknologi, og som spesielt vektlarespekten for det ufødte liv. På den andre siden ser vi atman arbeidet med en forventningsinnramming som lahovedvekten på håpet om nye behandlingsregimer foralvorlig syke mennesker.Forbudet mot forskning på befruktede egg som ble vedtatti 1987, ble opprettholdt i 1994 og 2003. Med lovendringeni 2008 fikk vi imidlertid et markant brudd i dennorske lovgivningspraksisen, da forskning på befruktedeegg ble tillatt på visse premisser. Vi argumenterer for at den viktigste årsaken til denne lovendringen var Mehmet-saken, en sak som medførtesåkalte «oversvømmelser» i begge innrammingsforsøkenesom er omtalt ovenfor. Mehmet-saken eksponerte samtidig et generelt demokratiskdilemma. Saken illustrerte hvor sårbare lovregler og etiske prinsippkan være for det som for allmennheten fremstår som helt urimelig, og dennesaken etterspør slik sett mer hybride måter å tenke forholdet mellom det universelleog det partikulære, mellom prinsipiell etikk og lekmannsskjønn, mellomfakta og verdier som utgangspunkt for politikkutforming.Nøkkelord: humanmedisinsk bioteknologi, forskning på befruktede egg,kontrovers, representasjoner, Mehmet-sakenEnglish abstract: Effective representations? Concerns and expectationsregarding research on fertilized eggsSince the 1980s, there have been several debates and controversies concerningthe regulation of medical biotechnology. In this article, we analyze three suchinstances in Norway, mainly the debates concerning research on fertilizedeggs. Analyzing the debates surrounding the regulations of 1994, 2003/2004and 2008, we investigate how different stakeholders strived to mobilize whatwe call different framings of the controversy, utilizing the different scientificand political representations of the fertilized egg.Framing involves creating baselines for rhetorical and political stratagems.Two framings appear more pronounced than others in the Norwegian debate.On one hand, we find attempts of framing the controversy in a risk centricframework, which mostly emphasizes the potential negative effects of medicalbiotechnology as it focuses on the universal reverence for the unborn life. Onthe other hand, we see attempts to mobilize a positive frame of expectationthat emphasizes on the hope of finding new and effective treatment options forthe severely ill.The ban against research on fertilized eggs that was passed in Norway in1987 was repeated in 1994 and 2003. However, with the changes introducedto the law in 2008, there was a noticeable shift in Norwegian legislation, asresearch on fertilized eggs became permissible if specific conditions were met.We argue that the turning point in this regulative change was the Mehmentcase, a particular case that entailed the so-called «overflowing» in both the negative and the positive frame. The Mehmet case exposed a moregeneral democratic and political dilemma. In our opinion, it illustrates howvulnerable can regulation that is based on general ethical principles be in theface of what appears to the laity as unreasonable. Thus, we argue that thisactualizes the need for more hybridized ways to view the relationship betweenthe universal and the particular, between principle-based ethics and theunderstandings of lay people, between facts, and values and actual cases inpolicy shaping and practice. (shrink)

I debatten om fastlegers adgang til reservasjon mot henvisning til abort hevdet noen at reservasjonslegenes ønske er selvmotsigende og utilstrekkelig begrunnet. Det ble hevdet at reservasjonslegenes foreslåtte balansegang – å nekte henvisning til abort, men i stedet legge til rette for at en kollega henviser – er etisk inkonsistent og innebærer et særegent etisk hykleri, som har blitt kalt «de rene henders etikk». Ved nærmere ettersyn viser det seg at denne viktige kritikken har brodd mot noen måter å praktisere reservasjon (...) på, men ikke mot alle. Selv om den konkrete saken fikk en løsning som ikke innebærer reservasjonsadgang, er anklagen om «de rene henders etikk» prinsipielt interessant og kan anspore en diskusjon om samvittighetsfrihetens og toleransens grenser, et tema som vil vende tilbake til offentlighetens søkelys i stadig nye former.Nøkkelord: medisinsk etikk, naturrett, reservasjonsrett, samvittighetsfrihetEnglish summary: Conscientious objection for general practitioners – hypocritical or well-justified?In the Norwegian debate about General Practitioners’ right to conscientious objection to referrals for abortion, some claimed that the GPs’ request was self-contradictory and inadequately justified. It was claimed that the GPs’ suggested balancing act, that is, refusing referral for abortion, while instead facilitating referral by a colleague, is ethically inconsistent and implies a particular kind of ethical hypocrisy, termed ‘the ethics of clean hands’. Upon closer inspection, however, it turns out that this important critique applies to some ways of practicing conscientious refusal, but not to all. Even though this particular case was resolved in a way that does not involve toleration of conscientious objection, the charge of ‘ethics of clean hands’ is fundamentally interesting, and may spur a discussion of freedom of conscience and the limits of tolerance, a topic that will be recurring in the public square in ever new shapes. (shrink)

Velkommen til Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics. Gjennom dette tidsskriftet ønsker vi å bidra til bedre kontakt mellom forskere innenfor anvendt etikk i Norden. Det finnes et økende antall forskere som arbeider med anvendte etiske problemstillinger, og anvendt etikk har blitt et tverrfaglig forskningsfelt i alle nordiske land. Etikk i praksis har som mål å gjøre den anvendte etikken i Norden sterkere og synligere.

Mat er så mangt, som David Kaplan påpeker i innledningen til The Philosophy of Food, blant annet næring, natur, kultur, et sosialt gode, åndelighet, begjærsgjenstand og estetisk objekt. Ikke minst er det et politisk tema på så mange måter. Derfor inviterte vi til et temanummer om matens etikk, for det er lite som berører våre liv så sterkt og fundamentalt som mat. Det er et område som til alle tider har hatt tydelige etiske regler, både hva man kan og (...) ikke kan spise, men også hvordan man skal behandle mat. I Første Mosebok står det: «Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød». Vi gjør oss fortjent til å spise gjennom vårt arbeid. Til det er det også knyttet sterke tradisjoner rundt det å dele mat, takke for den, behandle den med respekt og ikke la noe gå til spille. Dette er tradisjoner som står stadig svakere ettersom vår kontakt med opphavet til mat i jordbruk, jakt og fiske blir svekket. Vi står ikke lenger i et direkte og intimt forhold til maten i vår del av verden, og det får betydning for matens etikk. (shrink)

Finanskrisen har satt fornyet fokus på den praktiske betydningen av samfunnsøkonomifaget. I det følgende vil jeg diskutere fagets problematiske posisjon i overgangen mellom teori og praksis. Dette danner utgangspunkt for min påstand om at økonomene bærer et moralsk ansvar for hvordan faget direkte og indirekte legger premisser for økonomisk politikk og dermed også for den økonomiske utviklingen i samfunnet, finanskrisen inkludert. Jeg vil argumentere for at dette påkaller en etisk og epistemologisk bevisstgjøring av samfunnsøkonomiprofesjonen, og jeg antyder noen forslag til (...) hvordan dette kan angripes. (shrink)

I dette bogkapitel skrevet sammen med Ingeborg Ilkjær fremlægges tre etiske positioner herunder dydsetik, pligtetik og konsekvensetik. Disse teorier er sammen med eksempler på etiske principper og værdier det grundlag, som sygeplejersker kan benytte sig af i arbejdet med patientinvolvering og etiske dilemma, hvor der skal foretages et valg, der har betydning for patienter, pårørrende og de klinisk involverede. -/- For at kunne træffe valg af denne art er det vigtigt at kunne gøre det på et oplyst (...) grundlag samt at kunne påtage sig et klinisk lederskab. Derfor er det nødvendigt at benytte sig af en etisk refleksionsmodel. Dette arbejde kan være med til at skabe klarhed over en given situation, der rummer vanskelige etiske dilemmaer. -/- Bogkapitlet findes i bogen Sygepleje & Patientinvolvering Bind 3 redigeret af Steen Hundborg og udgivet på FADL’s Forlag I 2019. (shrink)

I Norge er ikke surrogati tillatt, og myndighetene fraråder norske statsborgere å benytte seg av surrogati i utlandet. I denne artikkelen fokuserer vi på kommersiell gestational surrogati og stiller spørsmålet: Bør man tillate at norske statsborgere benytter seg av surrogati i India? De etiske problemstillingene rundt surrogati er mange og sammensatte og blir spesielt utfordrende når tjenesten tilbys i et land med store kulturelle og økonomiske forskjeller både internt og i forhold til Norge. Vi baserer analysen og drøftingen av (...) dette etisk utfordrende spørsmålet på Beauchamps og Childress sin veletablerte metodiske tilnærming innen biomedisinsk etikk. Vi anvender de fire allmennmoralske prinsipper: respekt for autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og rettferdighet på sakskomplekset for å synliggjøre spenningene involvert i dette etiske dilemmaet. Med full bevissthet om at det ikke finnes noen lettvinte og omkostningsfrie løsninger på dilemmaer generelt og dette spesielt, konkluderer vi med at interessene til de berørte parter, og spesielt surrogatmødrenes, kan bli bedre ivaretatt om surrogati tillates under omfattende reguleringer. Dersom man velger å gjøre praksisen illegal, vil man også miste mulighetene til å påvirke prosessen og sikre rettighetene til de involverte partene.Nøkkelord: surrogati, Norge–India, utnyttelse, autonomi, regulering av prosessenEnglish summary: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India?Surrogacy is not permitted in Norway, and the government strongly advises against Norwegian citizens travelling abroad to have children through the use of the surrogacy industry. In this article, we focus on commercial gestational surrogacy and debate the question: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India? The ethical concerns regarding surrogacy are complex and are especially challenging when the service is offered in a country with big cultural and economic differences both internal and in comparison to Norway. We base our analysis of this ethical, challenging question on Beauchamp’s and Childress’s well-established approach within biomedical ethics. We apply the four principles of respect for autonomy, beneficence, nonmaleficence and justice to shed light on the conflicts of interests in this ethical dilemma. With full awareness that there are no simple and correct solutions to dilemmas in general and on this issue, especially, our conclusion is that the interests of the involved parties, and especially those of the surrogate mothers, might be better attended to if surrogacy is allowed with extensive regulations. If this practice is made illegal, the opportunity to influence the process and secure the rights of the involved parties is lost. (shrink)

Kliniske etikkomiteer har vært etablert i norske helseforetak siden 1996, først som et prøveprosjekt, senere som et permanent tiltak med et nasjonalt mandat. I forbindelse med det nasjonale etikkprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har det også i noen kommuner blitt etablert KEK. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo er tildelt ansvaret for oppfølging av KEK i helseforetakene og er i tillegg gitt et langsiktig ansvar for etikkarbeid og forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med denne studien (...) har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan det står til med KEK som er etablert i kommunene. Hva jobber de med, hvilken betydning erfarer de at KEK har og hvilke ressurser har de? Studien har et kvalitativt design. Materialet er basert på telefonintervjuer med ledere for KEK og gjennomgang av komiteenes årsrapporter. Det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Komiteene arbeider både med enkeltsaker, saker av mer prinsipiell karakter og etikkskolering. Arbeidet vurderes som betydningsfullt og gjennomføres til tross for få ressurser og svak forankring. Kanskje vil en styrket forankring og ressurssituasjon og et nasjonalt mandat bidra positivt til komiteenes arbeid. Nøkkelord: Kliniske etikkomiteer, kommunal helse- og omsorgstjeneste, evaluering English Summary: Are clinical ethics committees in the municipal health and care services sustainable? Clinical ethics committees have been established in Norwegian hospital trusts since 1996, first as a pilot project, later on a permanent basis with a national mandate. As part of the national ethics project "Cooperation on ethical competence" some municipalities have also established a CEC. Centre for Medical Ethics at the University of Oslo is given the responsibility to support CECs in hospital trusts, and is also given a long-term responsibility for ethics support and research in municipal health care services. The purpose of this study was to obtain knowledge about the situation of CECs established in municipalities. What are they working on, what impact do they find that CEC has, and what resources do they have? The study has a qualitative design. The material is based on telephone interviews with CEC chairs, and reviews of the committees' annual reports. We have carried out a qualitative content analysis of the data. The committees work with individual cases, issues of a more principle character, and ethics training. The work is considered to be significant, and is carried out despite limited resources and weak anchoring. Perhaps a stronger anchoring, resource situation and a national mandate could strengthen the committees’ situation. Keywords: Clinical ethics committees, municipal health and care services, evaluation. (shrink)

Når man går i gang med et forskningsprojekt, vil der typisk være nogle forskningsetiske problemstillinger, man skal forholde sig til. Det kan fx være, at man skal have indhentet informeret samtykkeerklæringer fra de deltagere, der skal være med, eller man skal have indhentet forskningsetiske tilladelser og godkendelser fra uafhængige instanser. Det er altså overvejelser, som typisk dukker op ved begyndelsen af et forskningsprojekt. Der kan efterfølgende være en risiko for, at man forsømmer refleksioner over emergerende etiske problemstillinger, og at (...) forskningsetik således reduceres til, at man som forsker har underskrevet og overholdt nogle prædefinerede retningslinjer for god forskningspraksis. Sådanne retningslinjer er naturligvis særdeles vigtige. Men det er pointen i denne artikel, at de ikke kan stå alene. Forskningsetiske dilemmaer er et epistemologisk vilkår gennem hele forskningsprocessen, og de må således overvejes og genovervejes, forhandles og genforhandles gennem hele forskningsprocessen. Den form for forskningsetik, der følger bestemte på forhånd fastlagte retningslinjer, som typisk er formuleret i standardiserede, kontekstuafhængige principper for god etisk adfærd, benævnes i artiklen procedural forskningsetik, mens en forskningsetik, der foretager en konkret og kontekstafhængig vurdering af de specifikke etiske problemstillinger og dilemmaer, som de viser sig i praksis gennem hele forskningsprocessen, benævnes kasuistisk forskningsetik. Distinktionen mellem disse to typer forskningsetik er udtryk for en teoretisk konstruktion, og de skal ikke betragtes som modsatrettede alternativer, men derimod som supplerende sider ved god forskningsetisk praksis. I artiklen diskuteres forholdet mellem dem for ad den vej at fremhæve enhver forskers pågående og kontinuerlige ansvar gennem hele forskningsprocessen. Nøgleord: forskningsetik, procedural, kasuistisk, Leibniz English summary: Dic cur hic – a casuistic research ethic When embarking on a research project, researchers must customarily confront some ethical issues. To begin with, they may need informed consent from the participants, or research ethics permission and approval from an independent Research Ethics Committee. However, there is more involved than these legal requirements alone, for just complying with some pre-defined guidelines for good research practice is by no means enough. In fact, a number of ethical issues demanding thorough reflection may emerge during the research project. Far from being neglected, such questions deserve careful attention. Research ethical dilemmas are an epistemological condition throughout the whole research process, and must therefore be constantly considered and reviewed, negotiated and renegotiated. This article purports to categorize the ethical issues likely to arise during the course of an investigation into two main types, namely procedural and casuistic. The kind of research ethics following certain pre-established guidelines, which are typically expressed in standardized, context-independent principles of good ethical behavior, will be labeled as procedural research ethics, while the type of research ethics ensuing from the analysis and contextual assessment of the specific dilemmas arising in practice in the particular situation studied, will be named casuistic research ethics. A distinction between these two types of research ethics reflects a theoretical construct. Both types should not be regarded as opposing alternatives, but as complementary aspects of good ethical research practices. This article discusses the relationship between the two types in order to highlight the researcher’s ongoing and continuous responsibility throughout the research process. (shrink)

I denne teksten blir følgende spørsmål tatt opp til drøfting: Er det å ta medisinsk teknologi i bruk for å selektere et døvt barn mer etisk problematisk enn det motsatte; å bruke teknologien for å sikre seg et hørende barn? På bakgrunn av fire premisser konkluderer jeg med at både seleksjon for døvhet og for hørsel er tilnærmet like etisk problematisk. De fire premissene er 1) at seleksjonskriteriet sykdom eller skade bør erstattes av autentisitetsbetraktninger, 2) at døve og hørende har (...) samme potensial for autentisk livsutfoldelse, selv om det ikke kan avvises at døvhet kjennetegnes ved manglende hørsel, 3) at seleksjon innebærer fravalg av liv som har autentisk potensialitet enten som døv eller hørende, og 4) at dette fravalget involverer en etisk kostnad. Konklusjonen har enkelte andre implikasjoner og en restproblematikk som belyses avslutningsvis. (shrink)

Moderne samfunn synes mer sårbare enn vi synes å like og ta inn over oss. Flere tenkere som Ulrich Beck og Anthony Giddens har påpekt sammenhengen mellom teknologi, kompleksitet og risiko som et særtrekk ved det moderne samfunnet. De teknologier som bidrar til vår velstand og trygghet, er samtidig opphav til nye former for risiko. Vi utsettes dermed for risikoformer som er skapt av en utvikling vi alle har medansvar for, og som ingen enkeltpersoner eller grupper alene kan bære ansvaret (...) for. Det førmoderne livet var farefullt, og samfunnet ble utsatt for alvorlige kriser, men det var en type krise man i mindre grad kunne kalle menneskeskapt og som vi derfor ikke behøvde å laste oss selv og andre for. Noen av de mest alvorlige av vår tids kriser, derimot, er knyttet til våre egne, kollektive handlinger, og det stiller oss overfor spesifikt moderne etiske og politiske utfordringer. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis fokuserer på et av de største, om ikke det største, satsningsområdet vi har sett innenfor forskningsverdenen. Det handler om nanoteknologi, et felt som forventes å få betydelige positive samfunnsmessige konsekvenser i form av industriutvikling og forbedrede produkter for befolkningen. Nanoteknologien er et omfattende og uoversiktlig fagfelt, der det viktigste felles kjennetegnet er at en opererer med strukturer som er 100 nanometer eller mindre. Materialer i denne størrelsesorden har endrete egenskaper som innebærer en rekke nye (...) anvendelsesmuligheter innen medisin, elektronikk, fysikk og energiproduksjon. Artiklene i temadelen omhandler utfordringer og muligheter for utvikling av en etikk-komponent innenfor dette satsningsområdet. Når vi ser på hvor tidlig vi er i utvikling av nanoetikk som fagfelt, kan man spørre om det er for tidlig å ha et temanummer i et nordisk tidsskrift. Tross alt trenger en tid for å kunne si noe forskningsmessig interessant om et fagområde. Samtidig er det første internasjonale tidsskriftet for nanoetikk over ett år gammelt, og de nordiske land er generelt langt framme i teknologiutvikling, så det skulle være god grunn til å presentere feltet. I tillegg er de senere års studier av teknologiutvikling som en etisk og samfunnsmessig størrelse i økende grad opptatt av å være i forkant av utviklingen, og da er det rimelig å formidle tidlige resultat av denne oppstrømsforskningen. (shrink)

Artikkelen er en analyse av to formaliserte etiske retningslinjer som skal gjelde i norske akademiske institusjoner. Den ene er utarbeidet for forvaltningen og den andre for forskningen. Analysen gjøres ved å sammenligne to dokumenter som inneholder etiske retningslinjer. Videre knyttes analysen til ulike «etos» som skiller forvaltningen og forskningen. Artikkelen går særlig inn på normene lydighet og frihet, som framstår som mest motsetningsfylte når de «møtes» i akademia. Det drøftes hvordan dette påvirker legitimiteten til akademia.Nøkkelord: akademia, byråkrati, etos, (...) forskningsetikk, forvaltningsetikkEnglish summary: Ethics on a collision course – when bureaucratic ethics and research ethics meetThe article is an analysis of two formal ethical guidelines for Norwegian academic institutions. One is prepared for the governmental bureaucracy and the other is research ethics. The analysis is done by comparing two documents containing the code of conduct for each field. Further analysis is related to the differing «ethos» that separates the bureaucracy from the research. The article dwells on the norms of obedience and freedom that emerge as the most contradictory. The closing discussion is on how this affects the legitimacy of academia. (shrink)

Hur bör vi bete oss mot livsformer som är väldigt annorlunda än vi? Spelar det någon roll att de är annorlunda? Spelar det någon roll hur annorlunda? Etiken sysslar med många olika frågor som alla har att göra med hur vi bör hantera det faktum att det vi gör (eller inte gör) påverkar andra än oss själv. En fråga för etiken gäller vad som gör en handling rätt. Är det till exempel effekterna av handlingen, avsikten med handlingen, eller ligger det (...) i själva handlingen som sådan? En annan fråga för etiken är vad som har värde och ytterligare en är vilka olika slags värden det finns. Den fråga vi framför allt skall ägna oss åt här har att göra med vem man behöver ta etisk hänsyn till när man handlar eller fattar beslut, och varför. Man brukar fråga: ”Vad krävs för att vara ett moraliskt objekt” eller ”vad krävs för att ha moralisk status”? Det är två olika sätt att ställa samma fråga. I vårt fall skall vi försöka ta reda på om extrema livsformer kan ha moralisk status, det vill säga om vi måste ta hänsyn till dem när vi handlar eller fattar beslut som påverkar dem. (shrink)

Den moralske virkelighed er en filosofisk undersøgelse af moral og etik i videst mulige forstand, der bunder i en frustration over oplevelser med den filosofiske etik. Den filosofiske etik skal vejlede os moralsk i vore handlinger, men det synes som om den hverken kan hjælpe os med det eller redegøre for moralen. Moral er et samfundsmæssigt fænomen, men det gør den filosofiske etik typisk ikke meget ud af. I en situation, hvor etikken er i krise, er det derfor værd at (...) se på, hvad moralsociologien kan berige etikken med. Pointen er ikke, at sociologien skal afløse eller begrunde etikken. Idéen er, at udvikle en filosfisk etik, der er sociologisk informeret. I det perspektiv analyseres Émile Durkheim, Niklas Luhmann og Zygmundt Bauman, ligesom det afslutningsvist skitseres, hvordan en sociologisk informeret etisk refleksion kunne se ud. (shrink)

I denne artikkelen drøfter jeg bruk av biomedisinsk teknologi i prestasjonsfremmende hensikt i konkurranseidrett. Mer presist utforsker jeg mulighetene for å skille mellom etisk akseptabel og etisk uakseptabel bruk. Jeg kritiserer WADAs normative grunnlag for å forby visse biomedisinske midler og metoder, og argumenterer for at eventuelle forbud må bygge på tydeligere verdisyn på idrett. Jeg undersøker to idealtypiske syn og deres teknologiske implikasjoner. Det smale synet er liberalt og avviser begrensninger i bruk av biomedisinske midler og metoder blant voksne (...) idrettsutøvere som dårlig begrunnet paternalisme. Det brede synet innebærer en mer restriktiv holdning og aksepterer en viss regulering av trening og prestasjonsutvikling også utenfor konkurransene. I en avsluttende del veier jeg det smale og det brede synet mot hverandre og reflekterer over hvilket syn som vil dominere framtidens idrett.Nøkkelord: etikk, idrett, biomedisinsk teknologi, dopingEnglish summary: The use of biomedical technology in sport: Are there any limits?In the article I examine the use of biomedical technology to enhance performance in competitive sport. More specifically I examine the possibilities for distinguishing between ethically acceptable and ethically unacceptable use of such technology. I criticize the World Antidoping Agency's normative criterion for banning certain technologies as it is vague and unclear. I argue that any ban by WADA has to build on a clear and operational normative view of sport. Two relevant ideal-typical views are examined together with their technological implications. The narrow view is liberal and rejects restrictions on the use of biomedical technology among professional athletes as unjustifiable paternalism. The wider view implies a more restrictive approach and accepts certain regulations of performance-enhancing means and methods outside of competitions. In the conclusion, I compare the narrow and the wider views and reflect upon their possible status in competitive sport in the future. (shrink)

"Mennesket behøver ikke at reflektere på sin egen selvstændiggørelse, det behøver ikke at reflektere på den opgave at blive sig selv, det har bare at realisere sig i den suveræne livsytring, så sørger livsytringen – ikke refleksionen – for at mennesket er sig selv. Kierkegaard tager fejl, når han mener, at kun med en religiøs refleksion kan mennesket løse opgaven at blive et selv, som om vi ikke var udstyret med suveræne livsytringer, der løser opgaven for os." Uddrag fra bogen (...) 'Opgør med Kierkegaard' er Løgstrups hovedværk om Søren Kierkegaard. Den flankeres i Løgstrup Biblioteket af den mindre udgivelse 'Kierkegaards og Heideggers eksistensanalyse og dens forhold til forkyndelsen'. "Det vidunderlige ved den danske teolog K. E. Løgstrups bog ' Opgør med Kierkegaard' fra 1968, som nu bliver genudgivet, er, at han tager Kierkegaard alvorligt. [...] han ser, at der er behov for et opgør med den tænker, som han selv fra sin ungdom har været stærkt påvirket af. Det opgør gennemfører han overbevisende og klart." ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Rune Lykkeberg, Politiken "Der er drama for alle pengene og infight med Kant og Heidegger i K.E. Løgstrups 'Opgør med Kierkegaard', der har næstekærligheden og den etiske fordring i centrum" Information, Peter Tudvad. (shrink)

Denne artikkelen innledes med en forutsetning: at dagens samfunn er sterkt avhengig av ekspertsystemer som utvikles og forvaltes av profesjoner og deres medlemmer. Profesjonsutøvelse må derfor forankres i faglig kunnskap og ikke minst i en reflektert etisk bevissthet om profesjoners samfunnsoppdrag. Med dette som utgangspunkt påpekes det i denne artikkelen at høyere utdanning har ansvar for å utdanne kommende profesjonsutøvere med moralsk handlingsberedskap. I lys av dette gjennomgås nasjonal og internasjonal forskning på læring av yrkesetikk innenfor ulike profesjonsutdanninger og erfaringer (...) med yrkesetikk i praksis. Funn fra disse studiene viser at mange nyutdannede ikke opplever å være godt nok forberedt på yrkesetiske dilemmaer. Det indikerer at høyere utdanning ikke jobber med læring av yrkesetikk på en tilstrekkelig måte. Andre funn viser at i profesjonsutdanninger der det har vært jobbet systematisk med moralske spørsmål relatert til autentiske case, synes studenter å utvikle en mer bevisst yrkesetisk handlingsberedskap. Det konkluderes med at empirisk forskning bidrar med verdifull kunnskap om sentrale og kritiske forutsetninger og faktorer vi må ta hensyn til om målet er å danne grunnlag for en reflektert yrkesetisk handlingskompetanse for et konfliktfylt arbeidsliv. Systematisk utdanning i moralsk resonnement, deltagelse i praksis, utvikling av et etisk språk og en bevissthet om profesjonsmoralens forankring, er sentralt. Vi trenger imidlertid mer empirisk forskning på forholdet mellom det normative mandat og den enkelte profesjonsutøvers forståelse av yrkesetikk og handling i praksis. Det vil kunne øke vår innsikt i hvordan høyere utdanning kan hjelpe fremtidige profesjonsutøvere til moralsk handlingsberedskap. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis er i utgangspunktet ikke et temanummer. Profesjonsetiske utfordringer synes likevel å utgjøre et gjennomgangstema i de fleste av artiklene som utgis i dette nummeret. Det er en påminnelse om at en aldri blir ferdig med etiske problemstillinger innenfor et fagfelt, siden fagfeltene og profesjonelle oppgaver samt forventninger til profesjonen forandres hele tiden.

English summary: Provocative Public Philosophy In 2017, I argued that people with Down syndrome cannot live full lives. This sparked a heated debated in the Norwegian public sphere. This gave rise to a debate over what academics should and should not say in public. A certain form of public philosophy, what I will call provocative public philosophy, was criticized for being harmful, imperialistic, for eroding trust in philosophers, and for creating too much noise. In this article I will, in light (...) of the Down syndrome debate, defend provocative public philosophy against these allegations. -/- Norsk sammendrag: En uttalelse om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv, satte i gang en stor og opphetet debatt i den norske offentligheten i 2017. Denne ga opphav til en mer overordnet debatt om hva akademikere bør og ikke bør si i offentligheten. En viss form for offentlig filosofi, det jeg vil kalle provokativ offentlig filosofi, er blitt utpekt som synder. I denne artikkelen vil jeg, med utgangspunkt i debatten om fullverdige liv, forsvare provokativ offentlig filosofi mot både epistemiske og etiske innvendinger. (shrink)